Gammel medisin
Har rødvin og hvitvin en positiv helseeffekt? Svaret ser ut til å være både ja og nei. Alkohol er i seg selv et giftstoff som skader DNA, og som derved kan skade kroppsvev. Stoffet er også avhengighetsskapende, der noen mennesker ser ut til å være mer disponert for dette enn andre.
Samtidig er alkoholholdige drikker som rødvin og hvitvin en del av vår kultur, og vi finner spor av vinproduksjon mange tusen år tilbake i tiden. Et av de eldste sporene som tyder på at vin ble brukt i medisinsk sammenheng, finner vi i utgravninger i egyptiske pyramider helt tilbake til år 3000 før vår tidsregning (f.Kr.).
For mer informasjon kan du bruke oppslagsverket til Notitia.
Mest forskningsfokus på hjertelidelser og vin
Det finnes etter hvert mange studier som har tatt for seg spørsmålet om vin, eller andre alkoholholdige drikker, har noen helsegevinst. Enkelte synes ganske klare på spesifikke områder, mens andre er mer uklare. For eksempel er det forsket på hjertelidelser og konsum av rødvin, der noen studier tyder på at rødvin inneholder stoffer som kan redusere risikoen for blant annet infarkt, mens andre studier viser det motsatte.
Rødvin reduserer LDL-kolesterolet
De studiene som viser en sammenheng mellom jevnlig konsum av rødvin og friskere hjerter, dreier seg om hvordan stoffet resveratol ser ut til å redusere konsentrasjonen av LDL (Low density lipoprotein) i kolesterolet, og samtidig øke konsentrasjon av HDL (High density lipoprotein). LDL er den typen lipoprotein du helst vil ha lite av, mens HDL er den typen som betegnes som sunt kolesterol.
Resveratol finner du spesielt mye av i rødvin, og i litt mindre grad i hvitvin. Stoffet finnes fortrinnsvis i skallet til druene og fungerer som en antioksidant. Studiene som viser at resveratol reduserer LDL er mange og overbevisende, men samtidig er det flere andre studier som tyder på at også her bør man unngå ”for mye av det gode”. Og, for å få ”for mye” av resveratol, må du også drikke en god del rødvin. Vin og andre alkoholholdige drikker kan ha positive helseeffekter, men disse vil overdøves av de negative ved høyt inntak.
Andre helseeffekter av rødvin og hvitvin
Små mengder alkohol kan også ha en positiv effekt på hjertet. Som med resveratol, kan ørsmå mengder alkohol redusere LDL, og samtidig øke HDL-konsentrasjonen. Rødvin har også en viss effekt på forbrenningen av fett (men husk at alkohol er fetende) og kan senke blodtrykket. Litt alkohol og antioksidantene du finner i spesielt rødvin, reduserer risikoen for Alzheimer og demens. Stoffet quercetin, som du også finner i rødvin, ser ut til å ha egenskaper som dreper kreftceller. Tannin, eller garvestoffer som du finner mye av i rødvin, inneholder procyanider. Dette er molekyler som hindrer dannelsen av blodpropp, noe som er den største årsaken til kroniske hjertelidelser.
Rødvin og hvitvin med måte
Det å nyte et glass rødvin eller hvitvin i ny og né, kan være godt for både kropp og sjel. Vinkultur bringer med seg mye positivt på flere felt. De edle dråpene passer utmerket til det meste av mat, fungerer som sosial smøring og er et spennende felt å interessere seg for. I tillegg har sannsynligvis både rødvin og hvitvin en viss helsebringende effekt. Men, det er likevel viktig å huske at de helsegevinstene du får fra rødvin og hvitvin, er gevinster som kan hentes på helt andre felt, der giftstoffer som alkohol ikke følger med på lasset.
De fleste leger som spesialiserer seg på dette feltet vil anbefale et moderat alkoholinntak. Hva som er moderat er som regel mindre i legens øyne, enn hos oss legfolk. Ett til to glass vin om dagen er innafor, så lenge glassene ikke er store. Folkehelseinstituttet anbefaler et maksimumsinntak på 10 gram alkohol per dag for kvinner, og maksimum 20 gram per dag for menn. Hvor mye rødvin eller hvitvin dette betyr, avhenger av både vinen og størrelsen på glasset. Det anbefales også å ikke drikke hele ”ukekvoten” i en smell. Mengden alkohol du får i kroppen på en gang, er det avgjørende for den skaden alkoholen gjør.
