Kroppen din trenger proteiner for blant annet å danne muskler, bindevev, hud, hår, nerver, immunstoffer og hormoner. I tillegg er kroppene våre avhengig av proteiner for å kunne produsere energi.
Den viktigste kilden til proteiner er kostholdet. Proteiner er på mange måter kroppens byggesteiner. Et vanlig sunt norsk kosthold vil gi deg de proteinene som kroppen trenger. Men på verdensbasis dør mange millioner barn hvert år på grunn av proteinmangel.
Proteiner kan også beskrives som lange molekyler med hundrevis av aminosyrer, hvor noen og tyve av dem er livsnødvendige. Kroppene våre produserer noen av disse selv, men litt under halvparten av dem må vi tilføre gjennom kostholdet. Disse aminosyrene kalles gjerne essensielle aminosyrer. Eksempler på slike aminosyrer er isoleucin, leucin, lysin, metionin, fenylalanin, tryptofan og treonin.
Ettersom aminosyrer i utgangspunktet bare produseres i planteriket, er vi avhengige av å innlemme planteetende dyr, eller en kombinasjon av ulike planter og korn, eller begge deler i kostholdet for å dekke kroppens behov for aminosyrer.
Fullverdige proteiner
Mat som inneholder alle de essensielle aminosyrene, kalles fullverdige proteiner. Dette kan for eksempel være mat som kjøtt, fugl, fisk, egg, melkeprodukter, ost og soyabønner. Du kan også fullverdige proteiner ved å kombinere korn, ris, mais, erter, bønner, nøtter og linser.
Det er forskjell på animalsk protein og vegetabilsk protein. Men dersom du kombinerer ulike vegetabilske matvarer i måltidene dine, vil også proteinkvaliteten i vegetariske måltider også fungere helt tilfredsstillende på kroppen.
Et vanlig norsk kosthold dekker kroppens behov for proteiner
Det optimale er at opptil 15 prosent av det totale energibehovet dekkes av proteiner. Ernæringseksperter anbefaler at du minimum får i deg to gram protein per kilo kroppsvekt om dagen. Det vil si at hvis du for eksempel veier 80 kilo, trenger kroppen din 160 gram proteiner for å dekke dagsbehovet. Du vil heller ikke oppnå en bedre treningseffekt ved å få i deg flere proteiner enn det som skal til for å dekke dagsbehovet. Dette viser flere vitenskapelige studier.
Hvis du imidlertid ikke dekker dagsbehovet for proteiner, vil kroppen bruke musklene som energikilde, i tillegg til karbohydrater og fett. For deg betyr det at musklene svekkes, som igjen kan føre til at forbrenningen din blir lavere og risikoen for å gå opp i vekt øker. Hvis du ønsker å gå ned i vekt, er det derfor viktig at du får i deg tilstrekkelig med proteiner slik at det forsvinner mer fett enn muskler.
Samtidig er det alltid viktig med fysisk aktivitet. Dette gjelder særlig hvis du bruker mye tid på å sitte stille foran skjermen, enten du spiller på nettcasinoer eller ser filmer og serier. Helsemyndighetene anbefaler at du sørger for å få minst 30 minutter fysisk aktivitet hver dag. Du trenger ikke nødvendigvis å trene, du kan komme langt med en gåtur i rask gange. Det viktigste er at du får opp pulsen.
Proteiner er viktig for alle de biologiske prosessene i kroppen
Proteiner er helt nødvendige for at kroppen din skal kunne bygge og vedlikeholde celler, vev og produksjon av enzymer og hormoner. Faktisk spiller proteiner en helt avgjørende rolle i alle de biologiske prosessene i kroppen.
Proteinmangel kan føre til en rekke sykdommer. Det rammer i første rekke små barn i utviklingsland, hvor tilgangen på proteinrik mat er dårlig. De vanligste sykdommene som forårsakes av proteinmangel er kwashiorkor og marasmus.
Dette er kwashiorkor
Sykdommen kwashiorkor oppstår ofte etter en akutt infeksjon hos litt eldre barn som ikke får i seg nok protein. Denne sykdommen kjennetegnes ved at barnet blir undervektig, selv om de eser ut på grunn av for mye vann i kroppen. I tillegg blir håret tynt og misfarget, og huden får flekker.
Dette er marasmus
Sykdommen marasmus er en kronisk sykdom hos små barn som er underernærte på viktige proteiner. Marasmus kjennetegnes ved muskelsvinn og fravær av underhudsfett. Barn med denne sykdommen er som regel svært undervektige og svake. Det hjelper heller ikke at de hygieniske forholdene ofte er veldig dårlige, slik at de syke barna i tillegg får infeksjoner av for eksempel forurenset drikkevann.
Ifølge Verdens helseorganisasjon vil barn som har fått medisinsk behandling for disse sykdommene og blitt friske, bli oftere syke også i ettertid. De vil også bli lavere av vekst når de blir voksne.
Over halvparten av alle barnedødsfallene i verden har en sammenheng med feilernæring.
