Musklene i kroppen din er sammen trekkbare organer som sammen med skjelettet er med på å bestemme kroppens form, holdning og styrke. Men musklene beskytter også blodkar, nerver og innvoller, samtidig som de gjør det mulig for deg å bevege kroppen.
Det å skape bevegelse er musklenes hovedoppgave. For å få til det må musklene samarbeide med skjelettet og nervesystemet. I tillegg er musklene i kroppen din avhengig av oksygen og næring for å kunne fungere optimalt. Oksygen og næring får musklene fra blodet.
Musklene produserer også varme
Vi mennesker er laget sånn at kroppene våre er avhengig av en jevn kroppstemperatur for å fungere. Her hjelper musklene til. Du vet når du fryser og begynner å skjelve. Det gjør du fordi musklene begynner å riste for å produsere varme, slik at kroppstemperaturen ikke blir for lav.
Ulike typer muskulatur
De musklene som gjør at du kan bevege ulike deler av kroppen kalles skjelettmuskler. Disse musklene er viljestyrte, det vil si at du kan selv bestemme hvilken bevegelse du ønsker at kroppen skal gjøre, som for eksempel å løfte en arm eller plassere et ben foran det andre for å gå.
Kroppens skjelettmuskler er festet til skjelettet ved hjelp av sener. Muskelfestet er selve festepunktet. Når du vil bevege en muskel, sendes det signaler fra hjernen gjennom ryggmargen og nerver til den aktuelle muskelen.
Ikke viljestyrt muskulatur
Vi har også mange muskler i kroppen som ikke er viljestyrte. Musklene i våre indre organer, som for eksempel musklene i fordøyelsesorganene, i blodårene, i luftrørsgreinene og i urinblære, kaller vi for glatt muskulatur. Disse musklene fungerer automatisk, slik at du ikke trenger å tenke på noe for at de skal gjøre jobben sin. Dette fordi disse musklene styres av av det autonome nervesystemet, altså det som går automatisk.
Hjertemuskulatur
Som navnet tilsier er hjertemuskulatur muskler som du bare finner i hjertet. Disse musklene kan både lage og sende elektriske impulser, slik at hjertet kan slå uten at det får signaler fra nervesystemet. Det er når dette kompliserte systemet svikter, man må operere inn en pacemaker for å gi signaler til hjertemusklene. Hormoner påvirker også av hormoner. Et godt eksempel er stresshormonet adrenalin, som får pulsen til å øke og hjertet til å slå raskere.
De viljestyrte musklene kan også jobbe på egenhånd
Skjelettmuskulaturen er som nevnt viljestyrt. Men den kan også reagere på egenhånd. Hvis du for eksempel ved et uhell legger hånda på en varm kokeplate, vil musklene sørge for å trekke hånda vekk av seg selv. Det er det vi kaller refleks. Skjelettmusklene jobber også på egenhånd når du får krampe.
Det er også forskjell på bøyemuskler og strekkemuskler. Leddet bøyes når en bøyemuskel trekker seg sammen. På motsatt side av leddet sitter en strekkemuskel, som strekker leddet ut igjen når muskelen trekker seg sammen. Slike muskler har du for eksempel i overarmen, de som kalles biceps og triceps, og i lårene.
Muskelmassen er bygd opp av proteiner
Skal du bygge opp muskelmasse, må du spise mye protein. Men proteiner øker ikke muskelmasse i seg selv, du må i tillegg bruke musklene for at muskelmassen skal bygges opp. Du kan si at muskelmasse produseres ved høy fysisk aktivitet, når musklene virkelig må jobbe. På samme måte tapes muskelmassen ved lav fysisk aktivitet. Et sunt og proteinrikt kosthold og regelmessig fysisk aktivitet er viktig for folk i alle aldre for å holde muskulaturen ved like.
Musklene trenger energi for å kunne jobbe optimalt. Denne energien henter musklene fra forbrenningen i cellene. Får musklene for lite oksygen, dannes det melkesyre. Noe idrettsutøvere kan alt om. Når musklene stivner, er de fulle av melkesyre.
Musklene i kroppen trenger du å vedlikeholde, uansett om du liker å sitte helt stilleeller om du liker å gå toppturer i spektakulær norsk natur. Tar du godt vare på musklene dine, blir det enklere å gjøre alle de tingene du har lyst til, også når du kommer litt opp i årene.
